Til tross for at effektiv behandling er tilgjengelig, har mange astmapasienter dårlig kontroll over sykdommen sin. Studier har vist at så mange som 39 % av alle astma- pasienter har en ukontrollert sykdom. Ettersom det er så vanlig, er ukontrollert astma en betydelig belastning, ikke bare for den enkelte pasient men også for samfunnet. Ukontrollert astma er ofte ikke nødvendig da det finnes gode muligheter for å fore- bygge det. Dette er oppfatningen til WW Busse og M Kraft i en nylig publisert over- siktsartikkel i European Respiratory Review (2022).1

 

Hva er ukontrollert astma?

Et problem når det gjelder å standardisere astmabehandling, er at det mangler en felles vedtatt definisjon på begrepet ukontrollert astma. Selv om mange orga- nisasjoner, slik som GINA og ERS/ATS, har tilsvarende beskrivelser av tilstanden, er det betydelige forskjeller som likevel kompliserer tolkning og anvendelse. Det som forener de ulike tilnærmingene, er at de klassifiserer ukontrollert astma som en sykdom der pasienten opplever dårlig symptomkontroll og forverringer som krever behandling med orale kortikosteroider eller sykehusinnleggelse.

 

Hvordan påvirkes pasienter av ukontrollert astma?

Ukontrollert astma påvirker pasientenes helse og livskvalitet på flere måter. Det forårsaker fysiske helseproblemer og har en negativ innvirkning på emosjonell helse. Pasienter med ukontrollert astma opplever mer angst og depresjon sammenlignet med pasienter med bedre astmakontroll. Søvnkvaliteten påvirkes også negativt, og derfor gir sykdommen fravær fra jobb/skole og betydelig produktivitetstap.

I tillegg understreker forfatterne at pasienter med alvorlig ukontrollert astma har risiko for bivirkninger ved regelmessig bruk av kortikosteroider.

 

Hva kan vi gjøre med ukontrollert astma?

Beslutninger tatt i fellesskap, god kommunikasjon mellom pasient og lege, medbestemmelse med støtte, tverrfaglig pasientundervisning, ny teknologi og risikokartlegging kan alt gi løsninger på dette store udekkede behovet ved astma.

Et annet viktig tiltak er at flere pasienter får mulighet til å bruke hele behandlings- tilbudet, noe det tilrettelegges for ved bruk av fastdose-kombinasjons-inha- latorer. I dag anbefales for eksempel LAMA som et supplement til ICS/LABA ved alvorlig astma (trinn 4 og 5 ifølge GINA), og trippelkombinasjons-inhalatorer med ICS/LABA/LAMA er tilgjengelig for å gjøre inhalasjonsbehandling mer praktisk for pasientene med alvorlig astma.

Ytterligere behandlingseffekt kan oppnås gjennom biologiske legemidler som anti- IgE, anti-IL-5 / IL-5R eller anti-IL-4/13. Disse monoklonale antistoffene har vist seg å være effektive i behandling av pasienter med alvorlig, ukontrollert astma.

 

Oppsummering

Til tross for god tilgang til effektiv behandling, forårsaker astma fortsatt betydelig sykdomsbelastning og på dødelighet. Forverring og unødvendig lidelse kan i stor grad forebygges: vi vet at handlingsplaner, regelmessige astmavurderinger, pasientens egenbehandling og risikovurderinger kan forbedre utfallet av astmaen.

Et individualisert og effektivt samarbeid mellom pasient og lege som innebærer god kommunikasjon, pasientopplæring og selvmestring med støtte er spesielt viktig for å opprettholde kontroll over astmaen. Å føre dette inn i den rutinemessige behandlingen fra legene og de tverrfaglige teamene bør være et fokusområde i astmabehandlingen.

Å oppmuntre til god kommunikasjon mellom lege og pasient og å inkludere nåværende og fremtidige teknologi og terapi gir potensiale for ytterligere fremskritt i behandlingen av denne kroniske sykdommen.

 


 
Referanse
1. Busse WW, Kraft M. Eur Respir Rev 2022; 31: 210176 .

 

Rating: 
No votes yet
NO2209301470
×

Medical Information Request

×

Ask Speakers