Dette nettstedet er kun for helsepersonell

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. Hvert år får rundt 4000 kvinner i Norge diagnosen brystkreft.1 Hos om lag 30 % av disse utvikler sykdommen seg til brystkreft med spredning.

Brystkreft rammer oftest middelaldrende og eldre kvinner. Median alder ved diagnose er 62 år. Mindre enn 5 % er under 40 år når de får diagnosen. Omtrent 22 % av alle krefttilfeller hos kvinner er brystkreft.27 

Visse typer forandringer i gener (genetiske mutasjoner) kan gi en økt risiko for brystkreft.2 De tydeligste koblingene som så langt er påvist er mutasjoner i genene BRCA1- og BRCA2.2 Dessuten har mutasjoner i TP53-genet også vist seg å være assosiert med forhøyet risiko.6

 

 

Når kreftceller fra en kreftsvulst med opprinnelse i brystet har spredt seg til andre deler av kroppen og dannet nye svulster, omtales det som brystkreft med spredning. Disse nye svulstene kalles metastaser eller dattersvulster. Brystkreft med spredning omtales derfor også som metastatisk brystkreft.3 Andre begreper som brukes er kronisk brystkreft eller stadium IV brystkreft.

Metastaser oppstår når tumorceller invaderer nærliggende vev og deretter spres videre via blodsystemet til andre deler av kroppen.4 Det er viktig å huske at metastatisk brystkreft ikke er én enkelt sykdom, men snarere en gruppe tilstander som karakteriseres av ulike molekylære undergrupper og som skiller seg fra hverandre når det kommer til symptomer, sykdomsutvikling og behandling.

Forskere har identifisert noen gener som er involvert i ulike krefttyper og hvordan disse påvirker svulstens vekst. Disse genene kan bidra til å forutsi om en bestemt krefttype gir økt risiko for spredning, eller hvilken behandling som kan gi best effekt. Denne informasjonen kan hjelpe leger med å skreddersy behandlingen til den enkeltes kreftsykdom. Dette kalles persontilpasset eller målrettet terapi.26

Brystkreft oppdages som oftest av at man selv kjenner en kul i brystet, eller at man ser det i forbindelse med mammografi. Mulige symptomer inkluderer: 

  • Blodtilblandet eller uklar væske fra brystvorten
  • Endringer/inndragning av hud eller sår/sårtendens på brystet 
  • Rødhet i huden og/eller appelsinhud på brystet 
  • Hovne lymfeknuter i armhulen
  • Eksem, utslett og kløe på eller rundt brystvorten

Smerter og ømhet i brystene er ikke vanlige symptomer på brystkreft, men skyldes som regel helt normale, hormonelle årsaker. 
Brystkreft uten symptomer oppdages i økende grad gjennom det offentlige mammografiscreeningprogrammet som tilbys alle norske kvinner i alderen 50 til 69 år.

Ved brystkreft med spredning kan symptomene variere avhengig av hvilke deler av kroppen svulsten har spredt seg til og hvor store, eller mange metastasene er. Avhengig av lokalisering kan vanlige symptomer være:5

  • Skjelett: sterke smerter, hevelser og osteoporose 
  • Hjerne: alvorlig hodepine, synsforstyrrelser, anfall, oppkast eller kvalme, atferds- eller personlighetsforandringer 
  • Lever: gulsott, kløe eller utslett, magesmerter, tap av matlyst, kvalme og oppkast 
  • Lunger: kronisk hoste og pustevanske

Ved mistanke om brystkreft utføres vanligvis en såkalt trippeldiagnostikk. Det betyr at legen kjenner på kulen, foretar en radiologisk undersøkelse (mammografi / ultralyd / MR) og tar celleprøve (cytologi) eller vevsprøve (biopsi) for å undersøke den mulige svulsten. Ved store svulster i bryst og/eller armhule undersøkes også lever, skjelett og lunger. Dette gjøres for å undersøke om kreften har spredt seg til andre deler av kroppen. For å fastslå om kreften har spredt seg, kan det utføres en rekke ulike analyser, inkludert blodprøver og vevsprøver (biopsier) fra svulster eller organer. I tillegg brukes CT for å oppdage og lokalisere eventuell spredning av kreften til i ulike steder i kroppen.7

Det finnes ulike typer brystkreft. 
Brystkreft deles i ulike stadier. Denne inndelingen er avhengig av tumorstørrelse, om lymfeknuter er involvert og om kreften har spredt seg fra bryst og lymfeknuter til andre deler av kroppen, og kategoriseres i henhold til TNM-systemet:

  • T tumor = svulst 
  • N node = lymfekjertler / knuter 
  • M metastasis = metastase / spredning

(T - tumour, N - nodes, M - metastases).8 

Tumorgraden gir informasjon om visse egenskaper til kreftcellene.

  • Hvor mye ligner kreftcellene på normale celler? Jo flere kreftceller som ser ut som normale celler, jo lavere er svulstfrekvensen. 
  • Hvor mange av kreftcellene deler seg? Hvis tallet er lavt, vil svulsten sannsynligvis vokse sakte.

Svulsten blir også klassifisert basert på markørene som ligger på overflaten av tumorcellene - dette påvirker hvilken behandling som kan være effektiv for den aktuelle svulsten: 

Hormonsensitiv brystkreft: Veksten av den vanligste typen brystkreftsvulster stimuleres av kvinnelig kjønnshormon, dvs. østrogen og/eller progesteron, og kalles derfor hormonpositiv brystkreft.Omtrent av åtte av ti personer som får brystkreft i Norge utvikler hormonpositiv brystkreft.10 Disse hormonsensitive svulstene er som oftest HER-2 negative, men 10 % av disse hormonsensitive svulstene uttrykker HER2 i tillegg til HR, pasientene vil derfor mest sannsynlig få behandling som retter seg inn mot HR+ og HER2.29

HER2-positiv brystkreft: Brystkreft kan være assosiert med at tumorcellene produserer en unormal mengde av HER2-proteinet som stimulerer videre vekst av kreftsvulsten. Denne krefttypen kalles derfor HER2-positiv brystkreft.11 HER2-positiv brystkreft er mer aggressiv enn hormonpositiv brystkreft, og i dag finnes det svært effektive behandlinger som retter seg mot HER2-uttrykkende svulster.4 Det hender også at brystkreft er både hormonpositiv og HER2-positiv .13,14 Omtrent 13 % av brystkrefttilfeller i Norge er HER2-positiv brystkreft.10

Trippel negativ brystkreft: Det finnes en rekke andre, mindre vanlige, typer brystkreft som går under samlenavnet trippelnegativ brystkreft. Navnet kommer av at svulstene verken uttrykker østrogen/progesteronreseptorer eller HER2-proteinet.15 Noen typer trippelnegativ brystkreft er aggressive. Dette betyr at sykdommen kan ha et raskt forløp.16 Nærmere 10 % av personer som blir diagnostisert med brystkreft i Norge er trippel negative.10

Oppsummert:

  • Dersom det er hormonreseptorer, enten østrogen- og/eller progresetronreseptorer, som driver tumorveksten, omtales svulsten som HR positiv.
  • Dersom det er HR2-reseptorer som stimulerer tumorvekst, omtales svulsten som HER2 positiv.
  • Dersom det ikke finnes noen av disse reseptorene på svulsten omtales svulsten som trippelnegativ.

Brystkreft kan vanligvis kureres hvis den oppdages på et tidlig stadium og ikke har spredt seg i kroppen. Valg av behandling styres av hvilken type kreft pasienten har. I tillegg til kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, som er vanlig i de fleste former for kreftbehandling, finnes det spesifikke tilleggsbehandlinger for hormonpositiv og/eller HER2-positiv brystkreft. Disse virker blant annet ved å redusere hormonsystemets eller ulike proteiners evne til å stimulere svulstvekst.17,18,19, 20

Det finnes i dag ingen behandling som kurerer metastatisk brystkreft, men det finnes en rekke ulike behandlinger som kan bremse utviklingen. Valg av behandling er styrt av hvilken type kreft pasienten har, og i mange tilfeller er det mulig å leve et godt liv i mange år mens behandlingen pågår. Noen kreftformer er mer aggressive enn andre, noe som påvirker prognosen for overlevelse.21.2

Felles for behandlingene er at de tar sikte på å bremse utviklingen av svulster og dermed forlenge livet. I tillegg til kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, som er vanlig i de fleste former for kreftbehandling, finnes det spesifikke tilleggsbehandlinger for hormonpositiv og/eller HER2-positiv brystkreft. Disse virker blant annet ved å redusere hormonsystemets eller ulike proteiners evne til å stimulere svulstvekst. 23, 24, 19, 25 

1. European Commission. European Cancer Information System. https://ecis.jrc.ec.europa.eu. Accessed 14 October 2021. (https://ecis.jrc.ec.europa.eu/explorer.php ?$0-0$1-All$2-All$4-2$3-29$6-0,85$5-2008,2008$7-7$CEstByCountry$X0_8-3$X0_19-AE27$X0_20-No$CEstBySexByCountry$X1_8-3$X1_19-AE27$X1_-1-1$CEstByIndiByCountry$X2_8-3$X2_19-AE27$X2_20-No$CEstRelative$X3_8-3$X3_9-AE27$X3_19-AE27$CEstByCountryTable$X4_19-AE27) ;
2. (Davies H, Glodzik D, Morganella S. et al. HRDetect is a predictor of BRCA1 and BRCA2 deficiency based on mutational signatures. Nat Med 23, 517–525 (2017)
3. Saeg F, Anbalagan M. Breast cancer stem cells and the challenges of eradication: a review of novel therapies. Stem Cell Investig 5. Published online (2018) doi:10.21037/sci.2018.10.05
4. Rostami R, Mittal S, Rostami P, et al. Brain metastasis in breast cancer: a comprehensive literature review. J Neurooncol 127, 407-14 (2016).
5. Wang R, Zhu Y, Liu X, et al. The Clinicopathological features and survival outcomes of patients with different metastatic sites in stage IV breast cancer. BMC Cancer 19, Article number 1091 (2019).
6. Hyder Z, Harkness EF, Woodward ER, et al. Risk of Contralateral Breast Cancer in Women with and without Pathogenic Variants in BRCA1, BRCA2, and TP53 Genes in Women with Very Early-Onset (<36 Years) Breast Cancer. Cancers 12, Article 378 (2020)
7. Brystkreft – Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging. Tilgang fra: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft (helsedirektoratet.no)
8. Breast Cancer: Types of Treatment https://www.cancer.net/cancer-types/breast-cancer/types-treatment
9. Awan A, Esfahani K. Endocrine therapy for breast cancer in the primary care setting. Curr Oncol 25, 285‐91 (2018)
10. Data fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft 2020. Tilgang fra: arsrapport-nasjonalt-kvalitetsregister-for-brystkreft-2020.pdf (kreftregisteret.no)
11. Petrelli F, Tomasello G, Barni S, et al. Clinical and pathological characterization of HER2 mutations in human breast cancer: a systematic review of the literature. Breast Cancer Res Treat 166, 339–49 (2017)
12. Meric-Bernstam F, Hung MC. Advances in targeting human epidermal growth factor receptor-2 signaling for cancer therapy. Clin Cancer Res 12, 6326‐6330 (2012)
13. Matsuo S, Watanabe J, Mitsuya K, et al. Brain metastasis in patients with metastatic breast cancer in the real world: a single-institution, retrospective review of 12-year follow-up. Breast Cancer Res Treat 162, 169–79 (2017)
14. Schettini F, Buono G, Cardalesi C, et al. Hormone Receptor/Human Epidermal Growth Factor Receptor 2-positive breast cancer: Where we are now and where we are going. Cancer Treat Rev 46, 20-6 (2016)
15. Zeichner, S. B., Terawaki, H., & Gogineni, K. (2016). A Review of Systemic Treatment in Metastatic Triple-Negative Breast Cancer. Breast Cancer: Basic and Clinical Research. Published online (2016) doi:10.4137/BCBCR.S32783
16. Anders C, Carey LA. Understanding and treating triple-negative breast cancer. Oncology (Williston Park) 22, 1233‐43 (2008)
17. Cortés J, Im S-A, Holgado E, et al. The next era of treatment for hormone receptor-positive, HER2-negative advanced breast cancer: Triplet combination-based endocrine therapies. Cancer Treat Rev 61, 53-60 (2017)
18. Ferguson F, Gray N. Kinase inhibitors: the road ahead. Nat Rev Drug Discov 17, 353–377 (2018)
19. Spring LM, Wander SA, Zangardi M, Bardia A. CDK 4/6 Inhibitors in Breast Cancer: Current Controversies and Future Directions. Curr Oncol Rep 21. Article 25 (2019)
20. Pondé NF, Lambertini M, de Azambuja E. Twenty years of anti-HER2 therapy-associated cardiotoxicity, ESMO Open 1, e000073 (2016)
21. Waks AG, Winer EP. Breast Cancer Treatment: A Review. JAMA 321, 288–300 (2019)
22. Caswell-Jin JL, Plevritis SK, Tian L, et al. Change in Survival in Metastatic Breast Cancer with Treatment Advances: Meta-Analysis and Systematic Review, JNCI Cancer Spectrum 2, pky062 (2018) doi:10.1093/jncics/pky062
23. Cortés J, Im S-A, Holgado E, et al. The next era of treatment for hormone receptor-positive, HER2-negative advanced breast cancer: Triplet combination-based endocrine therapies. Cancer Treat Rev 61, 53-60 (2017)
24. Ferguson F, Gray N. Kinase inhibitors: the road ahead. Nat Rev Drug Discov 17, 353–377 (2018)
25. Pondé NF, Lambertini M, de Azambuja E. Twenty years of anti-HER2 therapy-associated cardiotoxicity, ESMO Open 1, e000073 (2016) doi:10.1136/esmoopen-2016-000073
26. F. André, E. Ciruelos, G. Rubovszky et al. Alpelisib for PIK3CA-Mutated, Hormone Receptor–Positive Advanced Breast Cancer. N Engl J Med 2019; 380:1929-1940
27. Kreft i Norge | Kreftregisteret. https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/
29. Female Breast Cancer Subtypes — Cancer Stat Facts. https://seer.cancer.gov/statfacts/html/breast-subtypes.html
NO2404053543
×

Ask Speakers

×

Medical Information Request