Urtikaria oppstår når histamin, bradykinin, leukotrien C4, prostaglandin D2 og flere andre vasoaktive substanser frisettes fra mastceller og basofiler i huden. Substansene forårsaker kløe og væskelekkasje fra venulene i dermis. Dette fører til dermalt ødem og stimulering av ikke-myeliniserte kutane c-nervefibre, noe som fører til rødhet. Dersom ødemet er overfladisk i dermis, dannes vabler. Ligger det dypere i dermis og i subkutis, dannes i stedet angioødem.1,2 

Shape 

  • Urtikaria er en tilstand som kjennetegnes ved utvikling av vabler og/eller angioødem i huden.
  • Livstidsrisikoen for kronisk urtikaria er cirka 0,5–1 prosent.
  • Kronisk urtikaria er vanligst i 20– til 40–årsalderen, og kvinner rammes nesten dobbelt så ofte som menn.3 
  • Kronisk urtikaria kan vedvare i flere år til tross for behandling.3 
  • Sykdommen har stor innvirkning på livskvalitet og søvn, og fører også til økte behandlingskostnader. 
  • Kronisk urtikaria inndeles i spontan og induserbar urtikaria. Induserbar urtikaria fremkalles av stimuli, mens kronisk spontan urtikaria som oftest ikke har noen identifiserbar utløsende årsak.1,3 

Shape 

Prognose 

Akutt urtikaria går vanligvis tilbake i løpet av 1–2 uker dersom det utløsende agens er eliminert. Ved kronisk urtikaria blir ca. 50 prosent av pasientene symptomfrie innen seks måneder, 70 prosent blir symptomfrie innen ett år, mens 10 prosent fremdeles har symptomer etter fem år.4 

Kronisk spontan urtikaria innebærer som oftest nedsatt livskvalitet hos dem som rammes. Studier har vist at pasientene, til tross for behandling, har symptomer som fører til søvnvansker og som påvirker arbeidslivet og det sosiale livet.1,5 I de siste internasjonale retningslinjene er det understreket at målet med behandlingen er å oppnå og opprettholde symptomfrihet.6 
  

Årsaker til kronisk spontan urtikaria 

De fysiske symptomene ved kronisk spontan urtikaria forårsakes av forhøyet histaminnivå som skyldes at histamin frisettes fra mastcellene.1 Hos opptil 90 prosent av pasientene med kronisk spontan urtikaria (induserbar urtikaria ikke medregnet) er årsaken til histaminfrisettingen fremdeles ikke kjent. I de få tilfellene der en utløsende årsak kan identifiseres hos pasienter med kronisk urtikaria, dominerer autoimmune mekanismer.2 
  

Utløsende stimuli ved urtikaria2 

  • Legemidler (f.eks. penicillin, acetylsalisylsyre, opiater, røntgenkontrastmidler) 
  • Infeksjoner og infestasjoner (f.eks. øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon, sinusitt) 
  • Matvarer (f.eks. peanøtter, melk, fisk, egg) 
  • Kontakturtikaria (f.eks. brennesle, lateks) 
  • Fysikalske stimuli (f.eks. kulde, varme, anstrengelse, sollys, vibrasjon, trykk, vann) 
  • Autoimmunitet 
  • Psykiske faktorer. Stress kan utløse og opprettholde kronisk urtikaria 

  

Referanser 
  1. Zuberbier T. Aberer W, Asero R et al. The EAACI/GA2LEN/EDF/WAO guideline for the definition, classification, diagnosis, and management of urticaria. Allergy. 2018;73:1393-1414
  2. Zuberbier T, Asero R, Bindslev-Jensen C, et al. Allergy. 2009;64:1417‒26   
  3. Maurer, M et al. Unmet clinical needs in chronic spontaneous urticaria. A GA2LEN task force report. Allergy 2011;66:317–330. 
  4. Beltrani VS. Clin Rev Allergy Immunol. 2002;23(2):147–69. 
  5. Maurer M et al. The burden of chronic spontaneous urticaria is substantial: Real-world evidence from ASSURE-CSU. Allergy 2017. Advanced online publication. DOI:10.111. 
  6. Maurer et al. H1-antihistamine-refractory chronic spontaneous urticaria: it's worse than we thought – first results of the multicenter real-life AWARE study. Clin Exp Allergy. 2017;47:684–692. 
NO1908720817
×

Medical Information Request

×

Ask Speakers