Hjertesvikt oppstår som følge av strukturendringer på hjertet eller nedsatt hjertefunksjon. Hjertesvikt defineres som en klinisk tilstand der hjertets evne til å pumpe oksygenrikt blod ut i kroppen er utilstrekkelig, og der nevrohormonelle kompensasjonsmekanismer forsøker å opprettholde normale funksjoner. For å kompensere for redusert hjerteminuttvolum (cardiac output, CO) aktiveres en rekke nevrohormonelle kompensasjonsmekanismer i kroppen, bl.a. det sympatiske nervesystemet og RAAS-systemet (renin-angiotensin-aldosteron-systemet). Aktiveringen medfører blant annet salt- og væskeretensjon, og kroppen kompenserer med økt fylningstrykk, økt kontraktilitet og vasokonstriksjon for å sikre at hjertet pumper tilstrekkelig blod til vitale organer. På kort sikt er dette nødvendig for å opprettholde hjerteminuttvolumet, men på lang sikt vil det være skadelig og medfører ytterligere forverring av hjertesvikten. Om disse mekanismene ikke bremses kan det føre til hypertrofi og dilatasjon av hjertemuskelen samt skade på nyrer og blodkar.

 

Hjertesvikt - en kort oversikt

  • Hjertesvikt er en alvorlig diagnose med dårlig prognose. Opptil halvparten av alle pasienter med hjertesvikt dør innen 5 år etter diagnose.1,2 Det betyr at prognosen, i enkelte tilfeller, er dårligere enn ved flere vanlige kreftformer.4
  • Hjertesvikt utgjør omtrent 2 % av den voksne befolkning i Norge, dvs. ca. 100 000 personer.Med en stadig eldre befolkning i Norge er det en økende insidens og prevalens. Omtrent 6 % av befolkningen over 64 år er angitt å ha hjertesvikt eller har hatt en sviktepisode, og ca. 10 % av mennesker i den vestlige verden over 74 år har hjertesvikt.3
  • Hjertesvikt forårsaker årlig et betydelig antall sykehusinnleggelser. I følge en av Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer fra 2016 ble 23,4 % av pasienter over 67 år, innlagt for hjertesvikt, akutt re-innlagt på sykehus innen 30 dager.5
  • Hjertesvikt alene står i dag for en kostnad tilsvarende en fjerdedel av alle kostnader knyttet til kreft i Norge.6
  • De totale samfunnskostnadene forbundet med hjertesvikt er i 2018 anslått til 47,7 milliarder kroner og vil ventelig øke til 63 milliarder i 2030.6
  • Tidlig diagnose og optimal medisinsk behandling kan påvirke prognosen for pasienter med hjertesvikt, og det er derfor avgjørende at pasientene identifiseres slik at sykdomsmodifiserende behandling kan igangsettes.
 

Definisjoner av hjertesvikt

Den europeiske kardiologiforeningen (ESC – European Society of Cardiology) innførte i 2016 en ny klassifisering av hjertesvikt.7

  • Hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (HFrEF -heart failure with reduced ejection fraction, ejeksjonsfraksjon < 40 %).. Denne klassifiseringen kalles også systolisk hjertesvikt og innebærer nedsatt funksjon av venstre ventrikkel.
  • Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF -heart failure with preserved ejection fraction, ejeksjonsfraksjon ≥ 50 %). Denne klassifiseringen kalles også diastolisk hjertesvikt og er karakterisert av normal eller bare lett nedsatt funksjon av venstre ventrikkel og strukturell hjertesykdom (diastolisk dysfunksjon av venstre ventrikkel, forstørret venstre atrium eller venstre ventrikkel-hypertrofi).
  • Hjertesvikt med ejeksjonsfraksjon 40–49 % (HFmrEF - heart failure with mid range ejectionfraction).

 
Symptombildet for disse tre typene hjertesvikt er det samme, og alle tre fenotyper har de klassiske symptomene dyspné og ødem. Det er ikke mulig å skille dem fra hverandre kun ved bruk av kliniske vurdering, selv om noen pasientkarakteristika er mer vanlig i enkelte fenotyper.
 

 

Årsak

De vanligste årsakene til hjertesvikt er iskemisk hjertesykdom og hypertensjon. Hjertesvikt kan oppstå akutt, men kronisk hjertesvikt med et langsomt, progredierende forløp er like vanlig. Akutt hjertesvikt kan være den første manifestasjonen av hjertesykdom, men kan også være en forverring av kronisk hjertesvikt. Mange hjertesykdommer kan føre til hjertesvikt, men det kan også være tilstander utenfor hjertet som forårsaker hjertesvikt. Komorbiditet forekommer ofte ved hjertesvikt. For å kunne gi korrekt behandling er det derfor viktig å stille riktig diagnose og også behandle de underliggende årsakene.
 

Årsaker til akutt hjertesvikt

  • akutt koronart syndrom
  • taky-/bradyarytmi
  • kraftig blodtrykksøkning
  • kardiotoksiske substanser
  • infeksjon
  • KOLS-forverring
  • lungeemboli
  • kirurgi og perioperative komplikasjoner
  • stressrelatert kardiomyopati
  • metabolske/hormonelle forstyrrelser (e.g. diabetisk ketose, graviditet, tyroideadysfunksjon)
  • hjerneslag
  • mekaniske årsaker (aortadisseksjon, dysfunksjon av klaffeprotese, papillær muskelruptur osv.)
  • manglende etterlevelse av medisinering
     

 

Årsaker til kronisk hjertesvikt

  • iskemisk hjertesykdom (med eller uten underliggende hjerteinfarkt)
  • hypertensjon 
  • klaffefeil
  • arrytmier (bradykardi/takykardi)
  • hjertemuskelsykdommer (kardiomyopatier) 
  • diabetes
  • rusmisbruk/alkoholisme

 

 

 

 
Gå videre til Symptomer og diagnose →

 

Referanser
  1. Roger, V. L., Weston, S. A., Redfield, M. M., et al. Trends in heart failure incidence and survival in a community-based population. Jama, 2004, 292.3: 344-350.
  2. Levy, D., Kenchaiah, S., Larson, M. G., et al. Long-term trends in the incidence of and survival with heart failure. New England Journal of Medicine, 2002, 347.18: 1397-1402.
  3. Grundtvig M., Eriksen-Volnes T., Slind E., et al. Årsrapport 2017 med plan for forbedringstiltak [Internett]. Utarbeidet av nasjonalt sekretariat for Norsk hjertesviktregister. St. Olavs hospital HF; 01.10.2018 [hentet 04.07.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/6_arsrapport_2017_norsk_hjertesviktregister.pdf 
  4. Stewart, S., MacIntyre, K., Hole, D. J., et al. More ‘malignant’ than cancer? Five‐year survival following a first admission for heart failure. European journal of heart failure, 2001, 3.3: 315-322.
  5. Helsedirektoratet. Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for hjertesvikt [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 07.03.2019 [hentet 04.07.2019]. Tilgjengelig fra: https://helsenorge.no/kvalitet-seksjon/Sider/Kvalitetsindikatorer-rapporter.aspx?kiid=Reinnleggelser_hjertesvikt
  6. Menon Economics. Hjertesvikt i Norge – omfang og samfunnskostnader [Internett]. Oslo: Menon Economics; 21.06.2019 [hentet 04.07.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-41-Hovedtrekkene-innenfor-hjertesvikt-i-Norge.pdf 
  7. Ponikowski, P., Voors, A. A., Anker, S. D., et al. (2016). 2016 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: The Task Force for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure of the European Society of Cardiology (ESC) Developed with the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. European heart journal, 37(27), 2129-2200.

 

NO1910743701
×

Medical Information Request

×

Ask Speakers