Hjertesvikt (insufficientia cordis)

 

Hjertesvikt er en klinisk tilstand der hjertets evne til å pumpe oksygenrikt blod ut i kroppen er utilstrekkelig. Hjertesvikt oppstår som følge av strukturendringer på hjertet eller nedsatt hjertefunksjon. Ved hjertesvikt vil kroppens nevrohormonelle kompensasjonsmekanismer forsøke å opprettholde adekvat vevsperfusjon.

 

Aktiveringen av nevrohormonelle kompensasjonsmekanismer, bl.a det sympatiske nervesystemet og RAAS-systemet (rening-angiotensin-aldosteron-systemet) medfører blant annet til salt- og væskeretensjon, økt kontraktilitet og vasokonstriksjon, for å øke fylningstrykket slik at hjertet pumper tilstrekkelig blod til vitale organer. På kort sikt er dette nødvendig for å opprettholde hjerteminuttvolumet, men på lang sikt vil det være skadelig og medfører ytterligere forverring av hjertesvikten fordi disse mekanismene, om de ikke bremses, kan føre til hypertrofi og dilatasjon av hjertemuskelen samt skade på nyrer og blodkar.

Hjertesvikt er en alvorlig diagnose med dårlig prognose. Opptil halvparten av alle pasienter med hjertesvikt dør innen 5 år etter diagnose.2,3 Det betyr at prognosen, i enkelte tilfeller, er dårligere enn ved flere vanlige kreftformer.5 Tidlig diagnose og optimal medisinsk behandling kan påvirke prognosen for pasienter med hjertesvikt og det er derfor avgjørende at pasientene identifiseres slik at sykdomsmodifiserende behandling kan igangsettes.

 

Symptomer på hjertesvikt

Kardinalsymptomet på hjertesvikt er dyspnè, som kan forsterkes når pasienten ligger (ortopnè) og/eller i forbindelse med anstrengelse(anstrengelsesdyspnè) samt paroksysmal nattlig dyspnè, som igjen kan medføre at pasienten opplever nedsatt yteevne og asteni. Kliniske funn som halsvenestase, lungestuvning og perifere ødemer må sees etter.

 

Se mer om identifisering av hjertesvikt i allmennpraksis her 

 

Årsaker til hjertesvikt

Hjertesvikt kan oppstå akutt, men kronisk hjertesvikt med et langsomt, progredierende forløp er like vanlig. Akutt hjertesvikt kan være den første manifestasjonen av hjertesykdom, men kan også være en forverring av kronisk hjertesvikt.

De vanligste årsakene til hjertesvikt er kransåresykdom og hypertensjon, men også kardiomyopatier, klaffefeil (aortastenose, aortainsuffisiens, mitralstenose og mitralsuffisiens) og arytmier (bradykardi/takykardi) kan gi hjertesvikt. Andre sykdommer som ikke rammer hjerte direkte, men som kan forårsake hjertesvikt er anemi (lav blodprosent), infeksjoner, feber lungesvikt, diabetes eller senskader etter kreftbehandling. Det er viktig å stille riktig diagnose og behandle de underliggende årsakende for å kunne gi korrekt behandling av hjertesvikt.

 

 

Diagnostisering av hjertesvikt

Hjertesvikt kan være vanskelig å diagnostisere på grunn av sin hetrogene karakter og fordi det ofte foreligger flere komorbiditeter. Symptomene kan også være vanskelige å tolke, spesielt hos kvinner, eldre, overvektige pasienter og pasienter med lungesykdom. Det er derfor viktig å vurdere differensialdiagnoser ved hjertesvikt. Ved akutt dyspnè er foruten hjertesvikt også KOLS-forverring, pneumoni og lungeemboli vanlige differensialdiagnoser.

Ved mistanke om hjertesvikt bør en gjennomføre følgende diagnostiske undersøkelser; anamnse, EKG, blodprøver og ekkogardiografi. (Se tabell 1) Ekkogardiografi vil kunne gi et bilde av hjertets funksjon, både systolisk og diastolisk, samt svar på årsaken til hjertesvikten. Ekkogardiografi vil definere om det er hjertesvikt med bevart systolisk funksjon, med redusert systolisk funksjon eller med moderat redusert systolisk funksjon.

 

Tabell 1; Diagnostisering av hjertesvikt, er utarbeidet av Novartis etter referanse 1: McDonagh T.A., Metra M., Adamo M., et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. European Heart Journal (2021) 00, 1_128. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368

 

 

Andre diagnostiske undersøkelser:

  • Rtg Thorax

  • Laboratorieprøver inkl hematologi, lipider, elektrolytter, nyre og stoffskifteprøver, fastende glukose og HbA1c

     

Når diagnosen er bekreftet blir pasienten klassifisert etter symptomenes alvorlighetsgrad i henhold til NYHA klasser (New York Heart Association). Symptomene er viktige med tanke på å styre behandlingen, og bør derfor beskrives så nøyaktig som mulig. (se tabell 2)

 

Tabell 2; Oversikt klassifisering etter symptomer er utarbeidet av Novartis etter referanse 1: McDonagh T.A., Metra M., Adamo M., et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. European Heart Journal (2021) 00, 1_128. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368

 

 

Behandlig av hjertesvikt

Mål for behandling hos pasienter med hjertesvikt og redusert ejeksjonsfraksjon er å redusere dødelighet, forebygge sykehusinnleggelser, bedre funksjonsnivå og livskvalitet.

I henhold til de europeiske retningslinjene 2021 (European Society of Cardiology) er medikamenter grunnbehandlingen for hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon, som bør igangsettes og optimaliseres før en vurdere behov for implanterbare defibrillatorer og pacemakere. De anbefaler 4 medikamenter inn så tidlig og trygt som mulig. (se tabell 3) Resultater fra kliniske studier ved bruk av disse 4 har vist økt overlevelse, færre sykehusinnleggelser, forbedringer av symptomer og bremsing av den progressive forverringen.

 

 

Tabell 3; Behandling av hjertesvikt, er utarbeidet av Novartis basert på referanse 1: McDonagh T.A., Metra M., Adamo M., et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. European Heart Journal (2021) 00, 1_128. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368

 

Se mer om ESC guidelines 2021 her 

 

Epidemiologi

Hjertesvikt utgjør omtrent 2 % av den voksne befolkning i Norge, dvs. ca. 100 000 personer.4 Med en stadig eldre befolkning i Norge er det økende insidens og prevalens. Omtrent 6% av befolkningen over 64 år er angitt å ha hjertesvikt eller har hatt en sviktepisode, og ca 10 % av mennesker i den vestlige verden over 74 år har hjertesvikt.4

Hjertesvikt forårsaker årlig et betydelig antall sykehusinnleggelser. I følge en av Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer fra 2019 vil sannsynligheten være at 23,1 % av pasienter over 67 år med hjertesvikt, reinnlegges på sykehus innen 30 dager.6

Hjertesvikt alene står i dag for en kostnad tilsvarende en fjerdedel av alle kostnader knyttet til kreft i Norge.7

De totale samfunnskostnadene forbundet med hjertesvikt er i 2018 anslått til 47,7 milliarder kroner og vil ventelig øke til 63 milliarder i 2030.

 

 


 

Referanser
  1. McDonagh T.A., Metra M., Adamo M., et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. European Heart Journal (2021) 00, 1_128. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab368
  2. Roger, VL, Weston SA, Redfield MM et al. Trends in heart failure incidence and survival in a community-bases population. Jama 2004;292(3):344-350
  3. Levy D, Kenchaiah S, Larson MG et al. Long-term trends in the incidence of and survival with heart failure. New England Journal of Medicine 2002;347(18):1397-1402.
  4. Grundtvig M, Eriksen-Volnes T, Slind E et al. Årsrapport 2017 med plan for forbedringstiltak[Internett]. Utarbeidet av nasjonalt sekretariat for Norsk hjertesviktregister. St. Olavs hospital HF; 01.10.2018[hentet 04.07.20219]. Tilgjengelig fra: https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/6_arsrapport_2017_norsk_hjertesviktregister.pdf
  5. Stewart S, Maclntyre K, Hole DJ et al. More `malignant`than cancer? Five-year survival following a first admission for heart failure. European journal of heart failure 2001;3(3):315-322.
  6. Helsedirektoratet. Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for hjertesvikt[Internett]. Oslo: Helsedirektoratet;07.03.2019 [hentet 24.02.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/hjerte-og-karsykdommer/reinnleggelse-innen-30-dager-for-eldre-pasienter-etter-sykehusinnleggelse-for-hjertesvikt
  7. Menon Economics. Hjertesvikt i Norge-omfang og samfunnskostnader [internett]. Oslo: Menon Economics; 21.02.2019 [hentet 04.07.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-41-Hovedtrekkene-Innenfor-hjertesvikt-i-Norge.pdf

 

 

Rating: 
No votes yet
NO2206191313
×

Medical Information Request

×

Ask Speakers