Tobias Sejbæk er en dansk nevrolog ved Esbjerg Universitets Sygehus og Syddansk Universitet. Han jobber som klinisk lektor og forskningsleder, og har siden 2020 bygget opp en forskningsenhet for Nevrologi. Tobias' forskningsinteresser er primært innenfor MS. og han er en av fire foredragsholdere som vil dele sin kunnskap om MS og B-cellebehandling i vår nye webcastserie. Danmark har i dag over 1000 pasienter med relapserende MS på B-cellebehandling med Kesimpta.
Vi tok en prat med Tobias for å bli bedre kjent.
– Mange takk for at du tok turen til Norge sammen med Rikke (red anm. MS-sykepleier Rikke Bjerre Rosengren) og delte deres erfaringer og kunnskap om B-cellebehandling med Kesimpta fra Danmark. Dette er et perspektiv som har vært etterspurt av norske nevrologer og sykepleiere.
– Selv takk, vi har gledet oss, og det er en fornøyelse.
– Kan du kort beskrive din rolle og ansvarsområder ved Esbjerg Sygehus og Syddansk Universitet?
– Jeg er halvtids forsker og overlege på nevrologisk avdeling. Mitt primære virke er i skleroseklinikken som jeg er daglig leder for driften av. Vi er en liten klinikk med et medisinbudsjett på 45 mill DKK og med tre sykepleiere, to sekretærer og tre leger tilknyttet klinikken. I forskningen er vi fem prosjektsykepleiere, to forskningsårsstuderende og syv specialestuderende, tre igangværende PhDer, en post doc og tre lektorer. Jeg sitter i styret til Dansk Selskab for Forskning i MS, og sitter i redaksjonsgruppen for den Neurologiske Nationale Behandlingsvejledning for Autoimmune og Inflammatoriske sygdomme.
– Hva var det som vekket din interesse for nevrologifeltet og multippel sklerose? Kan du dele hvordan du endte opp med å forske på og jobbe med MS?
– Jeg startet som studentvikar i 2008 på Odense Universitets Hospital og ble ganske raskt klar over at jeg ville være nevrolog. Jeg skrev min PhD, og ble spesialist i nevrologi i Odense og hadde verdens beste sjef, Mads Ravnborg, som fortsatt er en stor inspirasjonskilde for meg og for min forskning innen MS. I Esbjerg fikk jeg muligheten til å bygge opp et nytt universitetsmiljø, og her skjer det nå noen virkelig spennende ting.
– Når du ikke er på jobben i klinikken og som forsker, hvilke hobbyer eller interesser liker du å koble av med?
– Jeg har tre gutter på 5, 8 og 11 år som holder meg godt i gang når jeg ikke er på jobben. På fritiden er jeg barista, og elsker en velbrygget cortado på ferskristede bønner. Vi byr gjerne på sykehusets beste kaffe hvis noen får lyst til å besøke oss.
– Kan du dele noen av dine viktigste forskningsinteresser?
– Mine fokusområder har vært kliniske virderinngsskalaer, kognisjon og biomarkører i blod og spinalvæske. Målet er at vi kan bruke disse verktøyene til å skreddersy personlig medisinering av pasientene.
– Hva ser du som de nåværende utfordringene innen MS-forskningen og behandlingen?
– Progressiv MS. Vi har fått ganske god kontroll på attakvis MS, men mangler virkelig en effektiv behandling til ikke aktiv progressiv MS. Samtidig er vi nødt til å se på vår ressursbruk. Vi har en kontinuerlig vekst av pasienter på klinikken, og det er flere og flere som får medisinsk behandling uten at vi får tilført flere ressurser.
– Ser du noen endringer i utviklingen av MS-behandlingen fremover?
– Godt spørsmål. Forhåpentligvis får vi et gjennombrudd til ikke aktiv progressiv MS snart. Det vil fundamentalt forandre det terapeutiske landskapet, og medføre at mange pasienter som i dag ikke kan behandles kan tilbys behandling.
– Hvordan kan MS-sykepleiere og nevrologer samarbeide bedre for å forbedre pasientperspektivet i behandlingen?
– Samarbeid er et nøkkelord for at vi skal lykkes med oppgavene. For eksempel er omsorg for pasientene ikke utelukkende en sykepleiers kjernekompetanse. De klinikkene som lykkes i å få sykepleiere, sekretærer og nevrologer til å løse oppgavene i fellesskap vil på sikt få til den beste behandlingen av pasientene. Det vil nok være enkelte oppgaver som ikke kan delegeres, men det er ikke nødvendigvis slik at alle oppgaver som innebærer pasientkontakt best kan løses av en lege.
– Har du noen pågående eller kommende forskningsprosjekter som du deltar i, eller som dine samarbeidspartnere driver med, som du er spesielt spent på?
– Vi har en studie på vei som undersøker klinisk bruk av NfL (serum nevrofilament lettkjede, red.anm.) og GFAP (glial fibrillary acidic protein, red.anm) hvor vi skal undersøke om disse biomarkørene kan erstatte årlige MR-scanninger. Jeg håper at det kan gi en forbedret behandling og optimalisering av ressurser både fra et pasientperspektiv og sosioøkonomisk perspektiv.
– Hvilke råd vil du gi til unge nevrologer som ønsker å utgjøre en forskjell?
– Det er enormt viktig å velge spesialiseringsområde med hjertet. Ofte henger det sammen med gode og inspirerende kollegaer. Det har vært en stor hjelp for meg å ha hatt en mentor som jeg ble inspirert av, og som fortsatt er et forbilde for meg den dag i dag.
– Til slutt, har du noen tanker om hvordan samarbeid med norske nevrologer og sykepleiere kan forbedres, og hvordan vi som legemiddelfirma eventuelt kan bidra til å fasilitere mer samarbeid og innovasjon?
– Norge og Danmark er, sett fra mitt perspektiv, søsterfolk. Vi er veldig like hverandre, og allikevel er det store forskjeller på hvordan vi gjør tingene. Begge landene kan helt sikkert lære mye av hverandre, og vil kunne profitere på mer interaksjon både fra et klinisk og forskningsmessig perspektiv.