I denne oversikten vil vi ta for oss følgende områder1234:

  • Forekomst
    Melanom er den kreftformen som øker mest i Norge
  • Årsaker
    UVA/UVB stråling, familiær disposisjon
  • Risikofaktorer
    Solarium, solforbrenninger, antall godartede føflekker, kjemikalier
  • Stadier
    TNM-klassifikasjonen
  • Symptomer/diagnostisering
    ABCDE-regelen
  • Prognose
    Dødeligheten er lav sammenlignet med andre kreftformer, men har økt de siste tiårene. 

 

Føflekkreft (malignt melanom eller melanom) er pigmentcellesvulster som utgår fra føflekker eller pigmentceller i huden1.
Melanom er den alvorligste formen for hudkreft3.
Malignt melanom oppstår i de aller fleste tilfeller i hud, men kan også oppstå i slimhinner (nese-, bihule-, munnhule-, genital- og tarmslimhinne), øye og i lymfeknuter2.

 

Forekomst

Malignt melanom er blant de kreftformer som har økt mest i den vestlige verden over flere tiår. Mer enn ni av ti dødsfall som skyldes hudkreft i Europa, kan tilskrives malignt melanom3.
Melanom er også den kreftformen som øker mest i Norge. Kreftformen forekommer dobbelt så hyppig i Sør-Norge sammenliknet med Nord-Norge hos både menn og kvinner. Norge er blant de land i verden med høyest forekomst av føflekkreft2.
I 2017 ble det registrert 2222 nye tilfeller av føflekkreft i hud i Norge, 1167 hos menn og 1055 hos kvinner. Forekomsten øker spesielt for aldersgruppen over 70 år og er høyere for menn enn for kvinner. For aldersgruppen 25–49 år er føflekkreft den nest hyppigste kreftformen i Norge2

 

Årsaker2

UVA-/UVB-stråling;
Epidemiologiske studier gir holdepunkter for at sollys er av betydning for utvikling av føflekkreft.
Det er rapportert økt forekomst av føflekkreft hos deler av befolkningen som jobber innendørs og reiser til sydlige destinasjoner, forhold som medfører intermitterende, sterk UV-stråleeksponering.
Det er vitenskapelig belegg for at regelmessig bruk av solkrem reduserer risikoen for å utvikle føflekkreft. Kreftforeningen og Norsk Melanomgruppe anbefaler bruk av solkrem (med minst solfaktor 15) dersom fysisk beskyttelse ikke er mulig.

Familiær disposisjon;
Familiær opphopning av malignt melanom kan skyldes genfeil i to ulike gener: CDKN2A og CDK4. 5–10 % av alle føflekkreft-tilfellene har en familiær disposisjon.

Atypisk føflekk/dysplastisk nevussyndrom; 
Familiær forekomst av atypiske føflekker kategoriseres som dysplastisk nevussyndrom eller familiært atypisk multippel føflekk melanom syndrom (Familial atypical multiple mole melanoma syndrome, FAMMM). Atypiske føflekker gir økt risiko for utvikling av føflekkreft. 

Medfødte føflekker:
Cirka 1 % av alle nyfødte har føflekker (nevi) og de fleste av føflekkene er små. Det er en økt malignitetsutvikling i forbindelse med store medfødte føflekker (kjempenevi). 

 

Risikofaktorer2

  • Solarium; det er ikke full enighet om risiko ved bruk av solarium, men på bakgrunn av de kjente skadene UV-stråler forårsaker i huden og konklusjoner fra forskjellige studier på området, fraråder Norsk Melanom-gruppe bruken av solarier. De anbefaler spesiell varsomhet for personer under 18 år, da eksponeringen for UV-stråler i barneår sannsynligvis er av spesiell betydning. 
  • Solforbrenninger; studier fra Australia og Danmark viser at solforbrenninger i barne- og ungdomsårene er viktigere for melanomutvikling enn forbrenninger som skjer senere i livet.
  • Selv om personer med alle slags hudtyper kan utvikle føflekkreft er det større risiko dersom man har lys hud som lett blir solbrent. 
  • Føflekker; et stort antall godartede føflekker utgjør en risikofaktor for å utvikle føflekkreft.
  • Kjemikalier; i en rekke studier assosieres forekomsten av føflekkreft med bruken av kjemikalier, for eksempel arsenikk og polyvinylklorid.

 

Stadier ved føflekkreft2

Ved føflekkreft i hud brukes TNM-klassifikasjonen for å dele sykdommen inn i stadier. TNM-systemet betegner hvor utbredt sykdommen er på det tidspunktet den påvises. "T" (tumor) betegner utbredelsen av den lokale tumor. "N" (node) uttrykker om det er spredning til lymfeknuter. "M" (metastasis) uttrykker fjernmetastaser.

TNM-klassifikasjonen skiller mellom klinisk klassifisering (TNM) og patologisk klassifisering (pTNM).

 

Symptomer/diagnostisering

ABCDE-regelen2
For å vurdere en føflekk, kan man punktvis følge ABCDE-regelen. 

  • A: Asymmetri
    Føflekken er mistenkelig dersom den har to områder med forskjellig form og altså ikke er jevnt rund eller oval. 
  • B: Begrensning 
    En ufarlig føflekk har en tydelig og regelmessig kant. Det er mistenkelig dersom føflekken har en ujevn hakkete kant. 
  • C: Kulør 
    Dersom føflekken har flere fargetoner (brun, svart, grå, rød, blå), har svarte partier eller er spesielt mørk så er dette mistenkelig. 
  • D: Diameter 
    Store føflekker, over 6 mm i diameter, skal man være ekstra oppmerksom på.
  • E: Endring 
    Det er grunn til bekymring dersom føflekken vokser, eller endrer seg på annen måte slik det er beskrevet i punktene over.

 

For nodulære melanomer må det legges til4:

  • E for elevert 
  • F for fast 
  • G for Growth (vekst/endring)

 

Prognose2

Dødeligheten er lav sammenlignet med andre kreftformer, men har økt de siste tiårene. Etter fjerning av primærtumor er over 80 % av alle som opereres for føflekkreft helbredet, men prognosen er avhengig av om sykdommen er lokalisert, regional eller metastatisk ved diagnosetidspunktet.

Ved lokalisert sykdom er føflekkens tykkelse den viktigste prognostiske faktor. Når det gjelder lokalisert føflekkreft har prognosen bedret seg betydelig de siste årene. 5-årsoverlevelsen har økt fra cirka 65 % til 90 %. Prognoseforbedringen skyldes først og fremst tidligere diagnose. Ved regional og metastatisk sykdom har overlevelsen endret seg lite.
In-transit-metastaser og satellitter bør gi mistanke om fjernmetastaser og er forbundet med dårligere prognose. Ved in-transit-metastaser og satellitter er forventet 5-årsoverlevelse 50 % uten samtidige lymfeknutemetastaser og 30 % med samtidige lymfeknutemetastaser.

Prognosen ved lymfeknutemetastaser avhenger av hvor mange lymfeknuter som inneholder tumorvev. Hos pasienter som har spredning til kun en av lymfeknutene er 10-årsoverlevelsen nesten 50 % etter lymfeknutedisseksjon. Dersom det er spredning til 2–4 lymfeknuter er prognosen mer alvorlig og 10-årsoverlevelsen er 20–30 % etter inngrepet.

Eldre har dårligere prognose enn yngre, og menn har dårligere prognose enn kvinner.
Føflekkens lokalisasjon er også av betydning. Prognosen er for eksempel best for føflekkreft lokalisert til ansikt, hals og underekstremitet. For føflekkreft lokalisert til fot, hånd og subungualt (under neglene) er prognosen dårligst. 
 
Referanser: 

1. https://www.legemiddelhandboka.no/T16.11.2.1/Malignt_melanom lest 11.12.19
2. http://oncolex.no/Foflekk lest 09.12.19
3. https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/kreft/foflekkreft-malignt-melanom lest 11.12.19
4. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer, Helsedirektoratet, utgitt 10/2019 (8. utgave)
NO1912784267
×

Medical Information Request

×

Ask Speakers